TEST DEG SELV side 324

Straffeloven § 240(1) bestemmer straff for alvorlig forurensnings- og forsøplingskriminalitet. Bestemmelsen blir brukt når handlingene er så grove at forurensningsloven ikke strekker til.

Skyldkravet er noe forskjellig i de to bestemmelsene.

Gjerningsbeskrivelsen i straffeloven § 240(1) er å forurense slik at livsmiljøet blir betydelig skadet eller trues av slik skade. Gjerningsbeskrivelsen i forurensningsloven § 78 er å forurense i strid med loven. Det stilles ikke krav om betydelig skade. Forskjellen gjelder også forsøpling.

Det skjerpede skyldkravet og kravet om betydelig skade, eller trussel om betydelig skade, får konsekvenser for strammerammen. Brudd på straffeloven § 240(1) kan gi fengsel i hele 15 år. Brudd på forurensningsloven § 78 har en strafferamme på ett år, som kan økes til 3 år ved stor skade eller ulempe og skjerpende omstendigheter.

Straffeloven § 240(2) bestemmer straff for alvorlig kriminalitet mot naturens mangfold. Bestemmelsen blir brukt når handlingene er så grove at naturmangfoldloven ikke strekker til.

Skyldkravet er noe forskjellig i de to bestemmelsene.

Gjerningsbeskrivelsen i straffeloven § 240(2) er blant annet å «minske en naturlig bestand av fredede organismer som er truet av utryddelse», nasjonalt eller internasjonalt, eller betydelig skade på et vernet område. Gjerningsbeskrivelsen i naturmangfoldloven er uttak (avliving) av vilt uten hjemmel, eller ulovlige tiltak i vernet område. Det stilles ikke krav om fredning eller trussel om utryddelse av bestand, eller betydelig skade på vernet område.

Forurensningsloven og naturmangfoldloven krever forsett eller uaktsomhet, mens straffeloven § 240 krever forsett og grov uaktsomhet. Straffeloven kan altså ikke brukes ved alminnelig uaktsomhet.

Forsett som vilkår for straff etter straffeloven § 240 må dekke hele gjerningsbeskrivelsen (dekningsprinsippet). Ved forurensning må gjerningspersonen ha til hensikt, eller se det som overveiende sannsynlig, at livsmiljøet i et område påføres betydelig skade eller trues av slik skade. Den som ikke forstår at han eller hun påfører slik skade, kan ikke straffes etter § 240. Påtalemyndigheten må da falle tilbake til forurensningsloven § 78.

Ved brudd på § 240(2) må forsettet dekke det å minske en naturlig bestand av fredede organismer som er truet av utryddelse. En gjerningsperson som ikke var klar over at bestanden var fredet og truet av utryddelse, kan imidlertid straffes. En person som var uvitende om slike forhold, er antakelig i rettsuvitenhet, det vil si uvitenhet om rettsregler (lov eller forskrifter) som bestemmer fredning. Vedkommende kan straffes hvis det var uaktsomt å ikke kjenne til reglene.

Andre straffevilkår gjelder skyldevne og fravær av straffrihetsgrunn. Avliving av ulv eller bjørn kan lates straffri hvis det gjøres i nødrett etter straffeloven § 17, for eksempel når gjerningspersonen er utsatt for et livsfarlig angrep og ikke kan redde seg på annen måte.